hovawarten

English version here.

Maleri fra 1600-tallet

Om Hovawarten

Eldre historie

Første gang Hovawart finnes nedskrevet er 1210, hvor det skrives ned en historie med sønnen av en lord i Tyskland som ble reddet av et av slottets ”Hofwart”. Gutten var sterkt skadet, men hunden klarte å dra han tilbake. Denne gutten, Eike Von Repkow, ble senere forfatter av den eldste ”kjente” lovboken "Sachsenspiegel", hvor hovawarten ble lovpriset og hvis en slik hund ble stjålet og drept måtte det betales en bot. I 1473 ble hovawarten rangert blant de fem beste hunderasene, hvor den ble beskrevet som en ideell sporhund som kan finne alle slags kriminelle. Det finnes også nedtegnelser fra middelalderen om hovawarten i Danmark. Maleriet er fra ca 1600, og det er sagt at dette er hovawarten. Her ser en svart hund, riktig nok med hvite flekker, men med svart valp med brune ben, og to lyse valper – og ligner en del slik hoffene er i dag også.
Etter hvert blir hoffene erstattet av andre nyere raser, og rasen er i ferd med å bli utryddet.
Det er stor usikkerhet om ”hofwart” var en tydelig rase, de fleste tror det var mer en type hund enn rase. Det var store hunder med lang pels som har egenskapene som gårdshund.

Nyere historie

I 1922 ble det påbegynt avl på en ny langhåret brukshund som var en (re)konstruksjon av "Hofwart- typehund", som de fant på gårder rundt i spesielt Øst-Tyskland. Disse ble blandet med schæfer (22%), newfoundlander, kuvacz, leonberger og afrikansk villhund. Viktig mann i dette arbeidet var Kurt F. Köning, som satt som avsleder 1934-45. Det er kun i en av linjene hvor det ble brukt Afrikansk Villhund (myndeaktig rase), dette kan sees, spesielt, på snutepartiet hos noen av dagens hovawarter også.
Hovawarten ble godkjent som rase hos den tyske kennelklubben (VDH) i 1937, men som mange andre raser, var det store vansker etter 2.verdenskrig, både pga. krigen, men ikke minst delingen av Tyskland. Rasemessig ble det ulike retninger i hjemlandet; de øst-tyske er mer kompakte, mørkere blond, mer underull. De vest-tyske hoffene er lettere brukshunder med lettere pels. Fra starten er det veldig streng avl, noe spesielt vest-Tyskland har vært kjent for. Dette har ført til at hovawarten ennå er en meget frisk rase, med lite HD.
Hoffen kom til Norden på slutten av 60-tallet. Både Danmark og Sverige fikk sine første hunder i -67, med oppdrett rundt 1970. Det første kullet i Norge var i –77. Antall valper pr. år her til lands varrierer mellom 6 – 50, og vi har hatt over 120 kull. I Sverige blir det født mellom 160 – 200 pr. år, og rundt 300 valper I Finland pr. år.

Hvordan er rasen?

Hovawarten er en allsidig hund, den skal være likevektig og godmodig, men den har både forsvar- og kampdrift, trofast vokter (verken streifer eller jakter). Den kan være reservert mot fremmede, men er rask til å inkludere folk i flokken. Har du vært på besøk en gang, ja da er du innlemmet i stor-flokken av hyggelige mennesker. Den har beholdt god luktesans. Den er intelligent, svært treningsvillige. Den imidlertid være noe ”treg”, det tar litt tid før den forstår hva du forventer, men det den har lært glemmes ikke. Det sies at den er bløt i sin herres hånd, men ellers hard. Det vil si at den skal ha en konsekvent, men ikke hard oppdragelse, da mister den fort respekten for deg som fører.
Den er helt klart oppfinnsom, leken selv i godt voksen alder. Spør hvilken som helst hoffe-eier og de har mange morsomme historier å fortelle. Det er aldri kjedelig å ha en hoffe i huset.
Hovawarten kan ofte være vanskelige som valp og unghund, og det er viktig for mange å lære avkobling. Som mange andre tjenestehundraser, trenger de mentaltrening og mulighet til å rase av seg litt energi.
De trenger meget konsekvent oppdragelse.
Hoffene kjeder seg raskt under trening, slik at de trenger derfor variasjon under treningen. Her kan en sjelden trene en ting om gangen, om og om igjen, så her får en bruk for kreativitet.
I Norge blir Hovawarten brukt innen Norske Redningshunder, godkjent for både sommer og vinter, i Agility og lydighet. Om vi titter til våre naboland så finnes det også redningshunder godkjente for vannsøk, vekterhunder og politihunder.
Hovawarten er allsidig og de kan brukes i all brukshundsporter; spor, rundering, rapport, SchH/IPO/VPG, agiity, lydighet og førerhund (3dje største førerhundrasen i Frankrike). Og i de senere årene har også Hovawarten blitt mer synlig i utstillingsringene.

Rasestandard
Gruppe: 2
FCIs rasenr.: 190

Opprinnelsesland/hjemland: Tyskland

Helhetsinntrykk
Kraftig, middels stor, rektangulær og langhåret brukshund.
Kjønnspreget fremgår tydelig av hode- og kroppsform.

Viktige proporsjoner:
Kroppslengden utgjør ca. 110-115% av mankehøyden.

Adferd/temperament:
Mangesidig brukshund. Harmonisk, vennlig og selvsikker, med beskyttelsesinstinkt og meget god luktesans. Med sin harmoniske kroppsbygning og store lojalitet overfor familien er rasen en utmerket familie-, vakt-, beskyttelses-, rednings og sporhund.

Hode: Rett neserygg parallell med skallen. Snute og skalle omtrent like lange. Stram hodehud.
Skalle: Kraftig hode med bred, velvet panne.
Stopp: Tydelig.
Nesebrusk: Hos sortmarkerte og sorte hunder sort; hos blonde sort, men «vinternese» tillatt. Velutviklete nesebor.
Snuteparti: Kraftig. Sett både fra siden og ovenfra lite avsmalnende.
Lepper: Stramme.
Kjever/tenner: Saksebitt. Kraftig og komplett tannsett. Tennene er plassert loddrett i kjeven. Tangbitt tillatt.
Øyne: Ovale, verken utstående eller dyptliggende. Mørke til middels brune. Stramme øyelokksrender.
Ører: Høyt og bredt ansatte, skallen virker derved bredere. Trekantede, ligger løst inntil hodet, når minst ned til munnviken. Lett avrundet i tuppen. Forkanten ligger omtrent midt mellom øye og nakkeknøl. I hvile flatt tilliggende, når oppmerksom rettet forover.

Hals: Middels lang, kraftig. Stram halshud.

Forlemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftige og rette sett forfra og fra siden.
Skulder: Muskuløs. Langt, skråstilt og godt tilbakelagt skulderblad.
Overarm: Lang, godt tilliggende.
Albue: Godt tilliggende.
Håndrot: Kraftig.
Mellomhånd: Passe skråstilt.
Poter: Runde, kraftige og kompakte. Velvede og godt sluttede. Sorte klør hos sort med tegninger og sorte, hos blonde tillatt med mindre pigment.

Kropp:
Overlinje: Fast og rett.
Lend: Kraftig, noe lengre enn krysset.
Kryss: Middels langt, lett hellende.
Bryst: Bredt, dypt og kraftig.

Hale: Den buskete halen når ned forbi haseleddet, men ikke helt til bakken. Alt etter hundens sinnsstemning bæres høyt i en bue over ryggen eller senket.

Baklemmer:
Helhetsinntrykk: Kraftige, loddrette sett bakfra. Velvinklete.
Lår: Muskuløse.
Underlår: Muskuløse.
Haser: Kraftige og lavt ansatte.
Poter: Runde, kraftige og kompakte. Velvede og godt sluttede. Sorte klør hos sortmarkerte og sorte, hos blonde tillatt med mindre pigment. Sporer fjernes, bortsett fra i land hvor dette er forbudt.

Bevegelser:
Parallelle og jordvinnende i alle gangarter sett både for- og bakfra. Meget jordvinnende trav med godt fraspark.

Hud:
Stramt tilliggende. Hos sort med tegninger og sorte hunder blått skjær, hos blonde mest rosa.

Pels:
Hårlag: Kraftig langhåret pels, lett bølget og tilliggende med lite underull. Lengre på bryst, buk, rygg og baksiden av forben og lår samt halen. Kort pels på hodet, forsiden av for- og bakben. Tett pels.

Farge: Tre fargevarianter: sort med tegninger (Schwarzmarken); sort; blond.

Sort med tegninger: Sort og glinsende med mellomblonde tegninger. På hodet starter tegningene under neseryggen og rekker forbi munnviken til foran på strupen. Punktene over øynene klart synlige. Brysttegningene består av to flekker ved siden av hverandre som kan være forbundet. Sett fra siden går tegningene på forbena fra tærne omtrent til mellomhånden og fortsetter på forbenas bakside opp til albuen. På bakbena går tegningene sett fra siden som bred stripe opp til haseleddet, over haseleddet bare synlig som en smal stripe som på forsiden når i høyde med buken. Tegninger skal også forefinnes under halefestet. Alle tegninger skal være klart avgrenset. Enkelte små hvite flekker på brystet og enkelte hvite hår på tær og halespiss tillatt. Sort pigmentering på øyelokksrand, nesebrusk, lepper og tredeputer.

Sort: Sort og glinsende. Enkelte små hvite flekker på brystet og enkelte hvite hår på tær og halespiss tillatt. Sort pigmentering på øyelokksrand, nesebrusk, lepper og tredeputer.

Blond: Mellomblond, glinsende, noe lysere mot buken og på bena. Enkelte små hvite flekker på brystet og enkelte hvite hår på tær og halespiss tillatt. Sort pigmentering på øyelokksrand, nesebrusk, lepper og tredeputer.

Størrelse:
Mankehøyde:
Hannhunder: 63-70 cm
Tisper: 58-65 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil:
Helhetsinntrykk: Ikke rasetypisk, manglende kjønnspreg.

Proporsjoner: Sterkt avvikende kroppsproporsjoner. Overbygget.

Gemytt: Aggressiv, redd, skuddredd, sløv.

Hodet: Manglende stopp, blå øyne eller hvite flekker i øyet, ståører, kippører, rosenører, utstående ører. Over- eller underbitt, skjevt bitt. Mangel av mer enn 2 P1 og begge M3, eller mangel av andre tenner.

Hals: Utpreget løs halshud.

Kropp: Svai rygg, karpelend. Smalt eller tønneformet bryst. Meget kort hale, utpreget ringlet hale, unormal hale.

Pels: Overveiende krøllet pels.

Farge: Farger ikke beskrevet i standarden, f.eks. blågrå, viltfarget, brun, hvit, flekket, blond med rødlige nyanser eller overveiende flerfargete pelshår. Hvite flekker.

Sort med tegninger: Grå eller brune flekker utenfor tegningene. Overveiende annet enn sort underull. Overveiende grå eller hvitaktige tegninger.

Sort: Grå eller brune flekker. Overveiende annet enn sort underull.

Blond: Gjennomgående rødblond farge uten at den lysner mot buk og ben. Hvitaktig blond, også på ørene. Tydelige hvite tegninger. Mørke flekker eller mørk maske.

Størrelse: Under angitt høyde. Mer enn 3 cm over maks. høyde.

Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.